1. Kvalitetsmåling i helsevesenet bør ikke utføres av helsearbeidere. Det blir jo å beslaglegge deres dyrbar tid i en aktivitet de faktisk er ikke så gode til. Slike målinger og forskning rundt det bør utføres av medisinsk sosiologer som er blant mye annet også opplært i dette.
2. Det nyter ikke å bare måle kvalitet av utførte helsetjenester både i første og andre linje. En må alltid spørre seg hvorfor blir det kvalitetsforskjeller i uføring av tilsynelatende samme tjenester i forskjellige steder. Det hører med i slike målinger. Greier man å kartlegge grunnene til eventuelle forskjeller i funnene, gir det muligheter til å komme med konkrete forslag til forbedringer. Da kommer slike kvalitetsmålinger til å gi mening.
3. Det er nytteløst å måle kvalitet i helsevesenet bare for å vise hvem er bedre enn andre; publisere det til bruk for pasientene i deres valg av behandlingssted eller behandlende lege. Slike målinger bør utføres som et steg i en forbedringsprosess av tjenester i helsevesenet.
